Jarle Nilsen gjorde sin entre på Flysamlingen i 2019. Før vi fikk muligheten til å hilse på og bli kjent med mannen, gikk ryktene om en fyr med variert bakgrunn og lang internasjonal erfaring, i tillegg var han utdannet flytekniker fra Luftforsvaret. Han kom som et «friskt pust» engasjert av direktøren selv, for å lede «F-5 prosjektet». Ambisjonen var å få F-5’en i luften – et flygende museumsfly – og kanskje skulle det bli to av dem også.
Jarle skulle vise seg å være en fremoverlent herre, resultatorientert, - som stilte store krav både til seg selv og omgivelsene. Her var ikke ukedag eller tid på døgnet noen hinder for krav om svar på hans mange spørsmål og innspill. «Snikksnakk» var han allergisk mot, likedan dårlige unnskyldninger for ikke å ta tak.
Det kunne til tider kanskje være litt slitsomt å være i omgivelsene til herr Nilsen, men i det byråkratiske og fragmenterte landskapet han befant seg i, var hans egenskaper en dyd av nødvendighet. Jarle er like fullt en rettskaffen herre som roser de som duger, men kan være nådeløs om han opplever unnfallenhet eller mistanke om skjult agenda.
Da Jarle fikk høre at DA-20/0125 (Kongeflyet) som befant seg på Rygge kunne bli hugget, var hans offensive egenskaper avgjørende for at flyet ble berget og transportert til Gardermoen. Vi kan også takke han for at CF-104 Starfighter kom opp på søyle – her med stor hjelp av sitt store nettverk som stilte opp og som alltid, fra gutta på verkstedet.
Etter hvert ble Jarle valgt inn i styret i Venneforeningen og var nå nestleder. Da Forsvarshistorisk museum ble etablert, fikk Venneforeningen en forespørsel om å lede CF-104 og DA-20 prosjektene. Det var lett å være positiv til det med Jarle Nilsen på laget som den naturlige prosjektlederen.
Så skulle en litt sleivete kommentar fra den frittalende mannen med de påfølgende konsekvensene, gjøre at han valgte å avslutte sitt innsats på Gardermoen - med umiddelbar virkning, som det heter.
Uavhengig av «historien om hans endelikt», bør vi alle ta av oss hatten og si tusen takk for innsatsen. Du har virkelig satt spor etter deg. Vi er lei oss for at det skulle ende slik.
Et lyspunkt og til trøst: Jarles energi og innsats brukes nå til å hjelpe det krigsherjede Ukraina med kjøretøy. – Veien fra fly til bil ble kort for energibunten, men det har jo egentlig hele tiden vært et både og.
Det gode kameratskapet fortsetter!
