I denne artikkelen fortelles historien om Starfighter CF-104 886 som skal bli vår nye gate guardian. Tidligere har vi postet en artikkel om status for arbeidet med å få flyet opp på søyle. Denne kan du også kan lese om på hjemmesiden. I tillegg finnes en bildekavalkade under fanen "Album" som viser utviklingen i restaureringsarbeidet - fra vrak til et vakkert fly..
Fra 1950-årene hadde Canada flere jagerskvadroner stasjonert i Europa som del av NATOs beredskap. Flere land i Sentral-Europa valgte Lockheed F-104 Starfighter som jagerfly og kanadierne ønsket derfor å utstyre sine skvadroner i Europa med samme flytype. Betingelsen var at flyene kunne bygges på lisens i Canada. Kontrakten lød på 200 fly og ble undertegnet med Canadair Ltd. Den 24. juli 1959. De kanadiske maskinene ble utstyrt med lisensprodusert J79-OEL-7 motor og var på mange måter like amerikanske F-104G. Canadair bygget også 140 vanlige F-104G som amerikanerne skulle levere til europeiske land som våpenhjelp. Lockheed leverte for øvrig 38 to-seters Starfightere betegnet CF-104D til Royal Canadian Air Force.
Mot slutten av 1960-årene trappet Canada ned sitt engasjement i Europa og det ble en trinnvis nedleggelse av flyavdelingene. Mange CF-104 ble da overført til Skottland for lagring hos Scottish Aviation, med tanke på mulig salg til andre land. Blant kjøperne var Luftforsvaret, som satte opp 334 skvadron med flytypen. Skvadronen var basert i Bodø, der 331 skvadron allerede hadde operert Lockheed F-104G siden 1963. Til sammen anskaffet Norge 22 CF-104 hvorav tre var CF-104D, og første maskin ankom Bodø den 15. juni 1973. Tilstanden på flyene var mildt sagt variabel og mye arbeid måtte utføres før skvadronen ble erklært operativ i april 1974. Med begynnelse fra desember samme året ble samtlige fly modifisert i Storbritannia for å komme opp på samme våpenstandard som F-104G med blant annet kanon og radarvarsler.
CF-104 var jagerbomber og 334 skvadron ble primært utrustet og trent for anti-shipping rollen, med skipsrekognosering som hovedoppgave i beredskapen fra 1976. Fra 1981 fikk imidlertid 334 luftforsvar som ny oppgave, da 331 begynte konvertering til F-16. Allerede året etter ble det 334 skvadrons tur til å starte konvertering til F-16. Starfighterne ble da stort sett bare vedlikeholdsfløyet, for å holde fly klare for beredskapsoppdrag. I juli 1982 ble en CF-104 og en CF-104D avgitt til daværende Forsvarsmuseet og den 22. april 1983 ble F-104 perioden i Luftforsvaret offisielt avsluttet. De resterende flyene var etter hvert sendt til Sola for lagring inntil endelig disponering var avgjort, og siste fly ankom dit den 27. april 1983. Ingen av dem ble senere solgt. Flysamlingens CF-104 med Luftforsvarets halenr. 886 har byggenr. 1186. I kanadisk tjeneste fikk den serienr.12886, senere 104886. Flyet ankom Norge den 23. august 1974 med i alt 1782:10 timer i luften. Da det ble tatt ut av tjeneste den 9. desember 1982 sto flygetiden på 2923,7 timer. Flyet ble først lagret på Sola og deretter avgitt Rygge Hovedflystasjon for bruk i ABDR-øvelser (Airfield Battle Damage Repair).
Rundt år 2000 ble maskinen lånt ut til Terje L. Grorud. Han drev et verksted på Rudshøgda nær Hamar og ville ha den til utstilling der. Da Grorud døde, ønsket ikke de etterlatte å beholde flyet. Det ble vurdert salg, men siden flyet fortsatt tilhørte Forsvaret ble resultatet at det skulle overtas av Forsvarets flysamling Gardermoen for restaurering og utstilling.
Utpå høsten 2015 var maskinen delvis demontert og klar for transport og en dag i begynnelsen av desember dro Flysamlingens verkstedsjef Jan Ernestus og noen andre i sørpete, vått snøvær med stor tungtransport til Rudshøgda og hentet flyet.
ABDR-øvelsene fulgt av 14 år utendørs i vær og vind uten vedlikehold hadde bokstavelig talt satt sine tydelige spor på maskinen og det var åpenbart påkrevd med omfattende platearbeid i tillegg til alt det andre som måtte gjøres for å få 886 i presenterbar stand. Allerede da var det for øvrig klart at planen var at når flyet var restaurert, skulle det stå utenfor Flysamlingen.
Ganske raskt gikk verkstedgjengen i gang med restaureringsarbeidet under ledelse av Ernestus. Flyet ble steamet, motoren tatt ut, haleseksjonen demontert og reparasjon av ABDR-skadene påbegynt. Flere la ned mye arbeid der, ikke minst Torgeir Tvedt som senere kom til å overta som verkstedsjef da Ernestus måtte trekke seg på grunn av sykdom. Videre ble det byttet dekk på hovedhjulene, radaren ble demontert og alle computerne tatt ut og overlatt til Kjeller Flyhistoriske Forening etter ønske derfra.
2016 var et vanskelig år for Flysamlingen, som var stengt for publikum etter ordre fra Forsvarsdepartementet på grunn av konflikt med den private stiftelsen som tidligere hadde stått for driften. Aktiviteten i verkstedet fortsatte imidlertid omtrent som vanlig og da året gikk mot slutten var mesteparten av platearbeidet fullført, så verkstedgjengen tok fatt på den slitsomme og tidkrevende jobben å pusse ned flyet. Etter årsskiftet kom haleseksjonen på plass igjen og utpå sommeren ble fairingen på toppen av skroget ferdig restaurert.
Finsliping og grunning ble foretatt utover våren og sommeren 2018, samtidig som fokus også ble satt på å pusse og rette utallige bulker i dropp- og tipptankene. Flysamlingen er så heldig å ha kanskje landets fremste ekspert på maling av fly blant de frivillige i verkstedet, nemlig Tor Nyhus. Tor var selvsagt sentral og sto klar for malejobben. da man støtte på et problem; Malingen skulle utføres i den såkalte ‘lakkboksen’ på Gardermoen flystasjon, men fra den kanten kom det avslag; på grunn av arbeid på C-130J og DA-20 var det ikke plass til CF-104s slanke skrog. Med stor velvilje lot imidlertid det hele seg løse og rundt månedsskiftet januar/februar i 2019 ble 886 tauet over til flystasjonen der en gruppe fra verkstedgjengen gikk løs på malejobben. Vingene ble senere malt i Flysamlingens eget verksted.
Med flyet tilbake på plass utpå våren 2019, begynte planlegging av arbeidet med oppføring av sokkel og plassering av flyet på denne. Venneforeningen var villig til å sponse dette med et betydelig beløp, og den økonomiske siden av prosjektet så ut til å være på plass. Ganske optimistisk, skulle det komme til å vise seg! I løpet av sommeren og høsten ble det arbeidet med påføring av de utallige stencils som finnes på et flyskrog. Malearbeidet fortsatte over årsskiftet, vingene kom på plass og den 11. februar 2020 ble maskinen tauet fra verkstedet over til flyhallen. Der var det trangt om plassen, så den ble stående uten tipp-tanker og pitotrør. Fortsatt ble det jobbet på maskinen, det var utallige små detaljer som etter hvert kom på plass og for dem som kom tidlig på jobb var det ikke uvanlig å se Hans Tandseter allerede i fullt arbeid. Der 886 sto utstilt i flyhallen, var den en fryd for øyet!
Børre Chr. Børresen hadde nå overtatt som verkstedleder etter Torgeir Tvedt og sto dermed ansvarlig for den videre fremdrift på flyet. Sommeren 2021 var de siste detaljene i restaureringsarbeidet sluttført, og det ble bestemt at maskinen skulle få tilbringe sommeren inne. Halenr. 886 fremsto da perfekt restaurert og det var nok mange som syntes det var for ille at den igjen skulle ut og stå der i all slags vær. Men det har hele tiden vært meningen og plassbehov for kommende tilskudd i flyhallen avgjorde ganske enkelt den saken. Så da
høsten kom var det ingen nåde og i september ble 886 plassert på plenen ved hovedinngangen til Flysamlingen, der den fortsatt står.
Kun noen få navn er nevnt ovenfor i forbindelse med restaureringsarbeidet. Det utgjør på sitt vis et dilemma, for mange i verkstedet la ned stor og omfattende innsats på Starfighter 886. Så la det ikke være tvil; heder og verdighet tilfaller alle som har gitt sitt bidrag, enten de er nevnt eller ikke.
.JPG?width=100&autorotate=true)